Jeg har plukket pepper i Kampot
Nellik i Ella
Skrellet bark og fylt reiseveska med kanel
og Buddhas visdomsord
Men aldri har jeg reist så langt som da sykdom hamret på døra og ville inn. Ser du meg nå slik du så meg?
Glemte ord stables til mening
Tid synger vante sanger
Vi kjæler med minner i håndflata som var det en granmeisunge fra takrenna som lå der og gapte
– Er det kveld?
– Nei, det er ennå dag.
Jeg plukker ikke lenger granatepler fra trær
Tørsten slukkes ikke av sukkerroedrikke fra sykkelsetet med et ungt hjerte.
Stille går reisen i papirer, vedtak og brutal glemsomhet, der den røde jorda er bytta ut med snøfnugg av håp i varme hender.
Hverdagen puster tett luft av forvirring
Vi er på en reise i et fremmed landskap
Der framme ligger uro og venter.
Kategorier:Livssyn, poesi, Uncategorized
Nina Bell 
Dette er en ualminnelig fin og sår tekst som på en gripende måte fanger livets lyse og mørke sider med et bildespråk man bare må misunne deg. Har jeg sagt til deg før at du burde få utgitt de vakre tekstene dine? De er så fulle av livsvisdom, kjærlighet, hengivenhet og håp. Sjøl de tristeste hendelser blir vakre blomster i din lyriske hage!
LikerLikt av 1 person
Arne Johan, tusen takk for en så inderlig kommentar på teksten min! Har lest det du har skrevet flere ganger, takk. Drømmen om utgivelse er der. Er ikke det noe du også drømmer om?
LikerLiker
Jeg skriver en annen type tekster som er langt mer A4 enn poesien din og ser nok derfor ikke noen realistisk sjanse for publisering unntatt hos Ove M. Men er fornøyd med å nå så pass mange det.
Gleder meg til du boka di kommer.
LikerLikt av 1 person
Herlig å nå ut til lesere, det gjør du. Ditt skråblikk på verden kombinert med din kunnskap om litteratur, musikk og historie har jeg merket meg. Fint at du blogger også!
LikerLiker