meg selv

Øm vind

Hvitt løper over ansiktetSvakt spørrende mumler hun en bønn:- Slipp, liv. La meg reise!En øm vind suser gjennom rommetDe skape ordeneskjærer hulrom i brystet mittOmsorg og varmePuster meg i pannenVaklende framover til et nytt livIngen myk hånd stryker over kinnetKun… Les mer ›

Pappa

Over himlen danser din vennlighetSmyger seg rundt dine forunderlige historierOm hav og om skogom kjærlighet og savnJeg savner din roog humoren vi delteVi to.❤️

Ett år, pappa

På gjensyn Så reiste du foran.Fløy ut i skog over tjernMyr og tueHvilte deg mot en ven steinMed måsateppet rundt deg, venter du på mor. Stor. Sterk. Grom.Klar i røst og tankeEt upolert menneskeMed blå luker som ga liv i… Les mer ›

Ikke si noe

Jeg husker det fremdeles. En villstyring jager over Mage Lår Inn mellom kratt og busk En jeg så på som mann, – en yngling Jeg vemmes! Du tok styring over hand ledd tone form lyd Jeg forsøkte å navigere under… Les mer ›

I dag traff jeg deg

Aprilufta var ugjennomtrengelig og lys. Dovne øyenlokk slepte seg over vårtuster. Tunge bein; Taktfaste, sank de ned over jorder pløyd av stumme vannbøfler, subbende med vann til beina. Midt på sletta møtte jeg en kime. En kvinne med visdom i hånden. Tillit og trøst… Les mer ›