Jeg har plukket pepper i KampotNellik i EllaSkrellet bark og fylt reiseveska med kanelog Buddhas visdomsord Men aldri har jeg reist så langt som da sykdom hamret på døra og ville inn. Ser du meg nå slik du så meg?… Les mer ›
meg selv
Pappa
Over himlen danser din vennlighetSmyger seg rundt dine forunderlige historierOm hav og om skogom kjærlighet og savnJeg savner din roog humoren vi delteVi to.❤️
Tid er en underlig gjest
Tid er en underlig gjest
Ett år, pappa
På gjensyn Så reiste du foran.Fløy ut i skog over tjernMyr og tueHvilte deg mot en ven steinMed måsateppet rundt deg, venter du på mor. Stor. Sterk. Grom.Klar i røst og tankeEt upolert menneskeMed blå luker som ga liv i… Les mer ›
Ikke si noe
Jeg husker det fremdeles. En villstyring jager over Mage Lår Inn mellom kratt og busk En jeg så på som mann, – en yngling Jeg vemmes! Du tok styring over hand ledd tone form lyd Jeg forsøkte å navigere under… Les mer ›
I dag traff jeg deg
Aprilufta var ugjennomtrengelig og lys. Dovne øyenlokk slepte seg over vårtuster. Tunge bein; Taktfaste, sank de ned over jorder pløyd av stumme vannbøfler, subbende med vann til beina. Midt på sletta møtte jeg en kime. En kvinne med visdom i hånden. Tillit og trøst… Les mer ›
Til bords alene, kronikk
Jeg har skrevet en kronikk i Varden i dag om det å være aleneboende: Til bords alene. Jeg må kunne innrømme såpass at det koster litt å se denne på trykk, men jeg håper det er verdt det og føler… Les mer ›
Nina Bell 