02.10.2010, En høstrøst

EN HØSTRØST

Märthas engleskole Astarte Education går så det suser, og de uteksaminerte tilbyr folket ”sjel til sjel kommunikasjon” ved såkalt reading, eller også healing for å få kroppen tilbake på rett spor. Er du heldig, får du kanskje kontakt med ditt indre jeg eller noen av englene dine. Jeg ser for meg at jeg ligger rett ut i et zen rom, helt feng shui, med stein og vann som sildrer etter en hard dag på jobben. Kanskje har jeg en krystall hengende over meg, mens en vennlig stemme snakker til meg; pust inn gjennom nesen, og ut gjennom munnen. Svissssssjjjj, svusssssj! Er timen stressrelatert, kan den skrives av på skatten, selv stortingspolitikere gjør det.

Mens jeg liksom ligger der og funderer blant engler og prøver å kjenne etter om jeg har en sjel, kjører den franske presidenten Sarkozy sine tropper inn i mot ”det reisende folket” i Grenoble. Han sletter romfolkets leire, med manges velsignelse, og sender hundrevis av mennesker østover, hvor mangel på arbeid og et liv på søppelfyllinger venter dem. Med seg på reisen får de 300 euro, tilsvarende en gjennomsnitts månedslønn i Romania: vær så god! Bilder av unger og mødre som gråter ruller over netthinnen min. En fortvilet mann med trekkspill på brystet stryker hånden gjennom håret. Denne formen for klassifisering av menneskeverd, minner meg om noe jeg aldri trodde jeg skulle oppleve.

Samtidig løfter en kvinne en stein mot en afrikaner på gata i Athen, kom deg hjem! Hjem? Han er en av dem som nylig har blitt sendt tilbake til Hellas fra Norge, han er ikke velkommen. Selv om FN har frarådet retur til førsteasyllandet Hellas, som verken har evne eller vilje til å behandle asylsøkere på en human måte, sier Knut Storberget seg godt fornøyd med at stadig flere utsendes fra Norge. Det ligger et titalls mennesker på benkene i Plaka under Akropolis, mon tro hvor lenge de blir liggende?

I Sverige fikk det høyreekstreme partiet Sverigedemokraterna 330.000 stemmer ved valget, og dermed en vippeposisjon i den svenske Riksdagen. Foruten å ønske 90 % av svenske innvandrere ut av landet, har ikke partiet internt kommet til enighet om hva de skal bidra med i det svenske samfunnet, men de vil i hvert fall ta vare på svenske tradisjoner, sier de. Svensk jul og midtsommer. Og kjøttboller. ”Har disse tradisjonene har vært truet?”, spør journalisten partirepresentanten. ”Nei, egentlig ikke”, svarer han, ”men de kan bli det.”

Men så skjer det noe. I Sverige. Felicia Margineanu reiser seg fra den uklare lufta som en fugl Føniks. Den 17 år gamle jenta startet en antirasistisk Facebook-gruppe rett etter det nedslående valgresultatet, og mobiliserte tusenvis av demonstranter til å markere sin avsky mot høyreekstremisme og fremmedfiendtlighet i Stockholm den 21. september. Den unge Margineanu sa under appellen: ”Jeg er bare 17 år. Se hva jeg har gjort.” Tenk hva vi kunne få til sammen?

Jeg reiser meg fra min imaginære kvakksalverbenk, og funderer over hvorfor englesnakk, samtale med døde og helbredelse ved bønn stadig diskuteres i avisene. Vi har alle hørt om menigheter som hevder de opplever mirakler i form av tungetale og håndspåleggelse. Vi har sågar Thørt om menigheter som mener å kunne ”kurere” homofili gjennom frelse, noe de færreste oppfatter som faktuelt nyhetsstoff, like lite som lignelsen om da Jesus gikk på vannet.

Vi lar oss underholde av løssalgsaviser og finner oaser hvor vi kan tro, håpe og realisere oss selv. Imens øker fattigdommen og urettferdigheten i verden og i vårt Norge. Jeg skulle ønske flere kunne reagere med handlekraft og klokskap slik den unge svenske jenta gjorde. Det tror jeg fordrer mot, empati og evne til kritisk tenkning.