Sett spor i livet
I disse jakttider går de grønnkledde rundt om i skogene og leter etter spor, akkurat som deres fedre og bestefedre vendte nesa mot bakken i håp om å finne gromdyret. Men ikke bare dyr setter spor, det gjør også vi mennesker.
Min morfar kunne springe i kratt og lyng i skogen så stille at elgen beitet langs bena hans. Helten hans var en krysning av John Thornton i Jack Londons gullgraverklassiker, og Morgan Kane, men han var mye snillere og slurpet kaffen fra skål med sukkerbit på. Med broren mins skinnvest, krum rygg og kvass i blikket speidet han utover fra skjulet for å se etter buffaloer eller indianere i gården til stor fornøyelse for de små, iført cowboy-antrekk med litt for trangt revolverbelte, sheriff-stjerne og godt humør. Han var både tøff og fryktløs.
En gang spikket han tomahawker til barna og bar oss én etter én på ryggen mens vi ropte mowhahaha! Med fjær i håret, krummet rygg og øks i nevene forsøkte vi å gå så stille som mus bak ham opp langs flyplassen på ekspedisjon. 14 føtter listende på jakt etter fiender eller frender. Vi møtte aldri noen, selvsagt – dette var ikke Santa Fe. Det var kanskje like greit, vi var pasifistiske småtasser som ikke hadde til intensjon å ta noen, vi likte både indianere og cowboyer, elg og rådyr, damer og menn og alle dyrene – i Hakkebakkeskogen, men mest av alt likte vi morfar. Morfar tok oss med ut i skogen og ned i prammen. En gang, dro vi over 60 ørreter i mitt garn, husker jeg, opplevelsen sitter som risset inn i minnet.
Her om dagen gikk jeg tur i Solum, og på vei opp fra Brudalen kom jeg over en liten sølepytt så lå og blinket i solskinnet. En helt vanlig pytt med hjulspor i, helt uinteressant egentlig, men der og da syntes jeg den var formet som et hjerte. Jeg tok fram iPhonen, knipset et bilde og jammen fikk jeg fanget sekundet. Et sølepytthjerte i solskinn en høstdag i 2012, et bitte, lite spor i veien som vi som så det kommer til å huske.
Hvorfor fokuserer vi ikke mer på de små detaljene i vårt ellers så korte liv? Vi jager etter materielle goder, søker lykken utenfor egen hage og lar tiden sette oss fast i en jerntang.
Sett at du kunne ta en tavle og klistre opp alle de gode minnene, hvilke ville du ha valgt?
Nina Bell 
Legg igjen en kommentar