24.09.2011, Alltid mer demokrati!

Alltid mer demokrati

Rett etter at Regjeringskvartalet ble bombet, opplevdes en bølge av hatytringer på nettet mot ikke-etnisk norske. Flere forteller i ettertid at de i disse timene opplevde å bli truet av sinte nordmenn, gangs gode mennesker mange av dem. Hatet mot én gruppe utpekte seg, akkurat som det gjorde mot en annen gruppe i 30-årenes Europa. Terroren som hadde rammet var grusom. Hatet var skremmende. Jeg kjente meg ikke igjen i mitt lille Norge.

Analytikere var skeptiske til at dette skulle være et islamsk angrep. De fleste terrorangrep kommer ikke fra islamister, men fra innenlandske nasjonalister og militante separatister. I Sør- og Øst-Europa ses fortsatt innslag av terror fra venstrevridde grupperinger, og her i nord er ytterste høyre fløy overrepresentert i volds- og terroraksjoner mot sivile de siste tiåra. Likevel gikk mistanken mot islamistiske terrororganisasjoner, mens vi var vitne til det verste angrepet på norsk jord siden andre verdenskrig.

Rundt midnatt ble mistankene parkert. Angrepet var utført av en nasjonalistisk nordmann med et intenst hat mot muslimer. Propaganda har lenge manipulert oss til å tro at muslimer er uløselig tilknyttet terror, og dermed skapt et feilaktig og unyansert bilde av dem som fiender av Vesten. Begrepet islamsk fundamentalisme dukket opp så sent som i 1979 om såkalte radikale islamister, de som har ekstreme ideer vi med rette opplever som truende. Opprinnelig ble ordet fundamentalist brukt om en utbrytergruppe av den amerikanske kirken som mente at Bibelen måtte tolkes ordrett. Det farlige med fundamentalisten er ikke hvilken religiøs ideologi han forfekter, men at han gjør det absolutt uten å se til demokratiske prinsipper eller enkeltmenneskers verdi. Ekstremistene legitimerer i tillegg voldsbruk for å nå politisk-religiøse mål, slik tilfellet var i sommer.

Tragedien var samlende for Norge. Store deler av Europa så med beundring på hvordan det lille landet i nord besvarte hatet med ord om kjærlighet. Fra statsminister, til regjeringsmedlemmer, fra berørte til pårørende. Vi satt sammen disse dagene, i kirkene, i moskeene, i livssynssamfunnene og i stuene. Vi holdt hender, og forsøkte til tider å løfte blikket mot fremtiden, mens vi kjente at den grønne enga vi satt i hadde endret seg for bestandig. Samholdet styrket oss, og minnestundene knyttet oss til hverandre. Statsministeren løftet frem den norske, tilgivende folkesjelen med ordene: – Norge skal svare med mer demokrati, mer åpenhet, mer godhet! Nå skulle verdiene terroristen ville til livs forsvares med nebb og klør.

Hva ville terroristen til livs? Det norske Arbeiderpartiet var målet, fordi de hadde ødelagt landet med sin innvandringspolitikk. Terroristen hadde som hovedmål å eliminere muslimer fra Europa og Norge. Der vi selv, om enn bare i et øyeblikk av bunnløs fortvilelse, hadde fryktet en islamsk terroraksjon på norsk jord, var det altså hatet fra en av våre egne som stod bak terroren. En som elsket sitt eget så høyt og hatet demokrati og muslimer så intenst at liv – hvert eneste ett umistelig for oss – måtte unngjelde for det.

I stillheten etterpå sliter vi med å forstå hva som egentlig skjedde, mens vi gjenreiser huset og styrker de gode verdiene våre. Vi skal svare med mer demokrati, sa Stoltenberg. Ja, vi må svare på all form for ekstremisme med mer demokrati. Det vil si at vi må vurdere våre egne holdninger, og vi må ha mot til å diskutere disse offentlig! Vårt svar til terroristen og alle andre terrorister skal være dialog, likeverd og samarbeid for å skape gode og meningsfulle liv for alle landsmenn. Vi skal sørge for å gjøre livet bedre gjennom å bekjempe all form for diskriminering og mobbing. Vi skal legge vår ære i å skape trygghet for alle, og vi må sørge for at det oppleves som like verdig å bekjenne seg til islam, som til en hvilken som helst annen religion eller livssyn.

Kanskje gjør vi det ved å få bukt med frykten for det som oppleves annerledes eller fremmed? Selv frykter jeg mest den fargeløse sjelen, den som kommer snikende nattestid og truer oss med vold og hat. Vi må aldri la den få bosette seg i vår hage. Den er ikke velkommen her.

Skien, 10.09.2011