Intervju med Prosa

Den instrumentelle reisen
– et møte med Karianne Bjellaas Gilje

Foto: Nina Bell

Hva er egentlig Prosas forhold til reiselitteratur? Dette spurte det redaksjonelle tospannet Karianne Bjellaas Gilje da hun gikk med på et uannonsert møte i NFFs lokaler. Prosaredaktøren tok seg i tillegg tid til å komme med råd til HIVEs nettmagasin, Tekstualitet.  Vi suser i vei om ambisjonsnivået, tidsklemmen, tidsskriftets isotopi – og om historien til Tekstualitet. Vi har et skyhøyt ambisjonsnivå hvilket tydeliggjøres da Hild spør henne om lesere av Prosa kunne ha glede av vårt arbeide. Ett sted må man begynne sin egen markedsføring; vi begynner her – i Prosas tekstuelle forgård.

– Ja, klart vi kan legge en lenke til dere. Når det er noe stoff der! Men et samarbeid tror jeg det er riktigere at det er NFF enn Prosa som tar inititativ til, sier hun. Vi har for eksempel ikke noe formelt samarbeid med Syn og Segn etc., og er verken et medlemsskrift for NFF, eller et medlemsblad som har en organisasjon som styrer stoffet. Dere bør få en formell lenke NFFs bulleteng, slik at dere synliggjøres for leserne, sier hun, – Prosa må på mer fritt redaksjonelt grunnlag gå inn og peke på stoff vi kan bruke.

Nina orienterer om vårt temautgave og spør henne om Prosas reiselitterære publikasjoner.

– I fjor skrev Anne K. Bang et essay som heter ”Reisen som prosa. Om verden sett med nye norske øyne” hvor hun diskuterte reiseskildringen som sjanger. Vi har også anmeldelser av reiselitteratur som kan være av interesse for dere som vi kan videresende. Dere kan også få tips av oss om saker etterhvert, fortsetter hun.

– Noe som kan være morsomt, og som jeg vil råde dere til da Prosa ikke har anledning til, er å få til en nettdiskusjon om artikler og stoff, sier hun og kommer inn på et prioritert redaksjonelt arbeid. Et nettidsskrift bør selvsagt være interessant og ryddig i forhold til struktur og navigasjon, men uten bevegelse, kommentarer eller debatt, har det ingen interesse for noen.  Brukere er ikke interessert i et tidsskrift som ligger brakk, det vet vi.

Foto: J.AA.
– Nettsiden bør bygges opp teknisk med kommentarfelt slik at det er mulighet å kommentere for alle, også for dem som skriver selv.  Dette kan dere bruke til å kommentere bøker og gi tilbakemelding på tekst. Prosa er i en annen medievirkelighet enn si et dugnadstidsskrift som studenttidsskriftene på Blindern eller i dette i Vestfold. Slike tidsskrift på dugnadsbasis, med ambulerende redaktører etc., får anledning til mer diskusjon kring tidsskriftet enn oss.  Slik  ser man også i for eksempel Klassekampen.

Redaksjonen minner om at vi ønsker å lage en utgave med et bestemt tema, reisen. Prosa kategoriserer ikke stoffet sitt etter tematikk, men vi lurer likevel på dets forhold til reiselitteratur?

– Prosa er opptatt av reiseskildringen som sjanger. I nummer 4 2009, ble én av de bøkene som ble satt opp på Prosalistene over de seks beste bøkene én fra Sporserien til Aschehoug. Reiseskildringen er en kjempeviktig og mangfoldig sakprosasjanger! Én av de beste norske forfattere på feltet er Morten Strøksnes som i disse dager utgir en reiseskildring fra Midt-Vesten på Gyldendal Arena-serie,  ”Rett vest”. I høst er han i ferd med drive research til en bok som skal bli en blanding av reiseskildring og dekning av Moland-French-saken, så intervju eller anmeldelse av ham kan være interessant. Kanskje kunne dere be han som skriver om temaet til å anmelde boka for dere?

Hun refererer til medstudent Martin Kvamsdal som holder på med en reiserelatert tekst for Midt-Vesten.

Videre oppfordrer hun oss til å foreta et hardcoreintervju med Asbjørn Øverås, redaktør for Spor-serien i Aschehoug. Selv om  vi vanligvis  holder kortene tett til brystet, røper vi at vi allerede har en avtale med mannen da vi ble beruset av hans kompetanse innenfor fagfeltet da han våren 2009 besøkte de faglitterære studentene i Tønsberg. Hvorfor legges serien ned? Dette er ett av spørsmålene vi ønsker å stille ham.

– Dere kan spørre ham om det er å få til reiseskildringer i Norge. Hva er det som gjør at den reflekterende reiselitteraturen ikke ser ut til å være en sjanger som bokhandelen er så interessert i å profilere? Det er heller reiseguiden og faktaboken. Hva gjør du når du kommer til Roma, eller brett ut en by, brett ut et kart; altså den mer instrumentelle reisen. Den mer krevende reiseskildringen er ikke en stor sjanger som får stor plass – hvordan reflekterer Øverås over dette? Kanskje kunne dere også fått ham til å røpe salgstallene? Hvilke bok har gått best, hvilke har ikke solgt noe? Må man hekte seg på en aktuell begivenhet for å få medieavtale, hvordan har det vært å oversette, redigere og markedsføre serien?

Tiden går så altfor fort, og vi takker for tips og råd fra den engasjerte og kvikke redaktøren. Vi utveksler kort og nettadresser og legger ut på en ny reise, rikere enn bare for tyve minutter siden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: