26.11.2011,Villskap må ikke tåles

Om å kultivere de gode verdiene

Det er ikke lenger trygt å gå gatelangs ved mørkets frembrudd. Særlig har statistikken over antall overfallsvoldtekter i Oslo vært skremmende de siste årene. Kvinner er fritt vilt kan det virke som, og til tross for iherdige forsøk på å få bukt med ondskapen, ser det ut til at kampen om å ta både kroppen og natten tilbake kan bli langvarig.
http://www.monuments-nationaux.fr/fr/actualites/a-la-une/bdd/actu/761/betes-off//”Villskap må ikkje tolast”, skrev Vesaas. Nei, den må ikke det – verken på gaten eller i hjemmene. Strengere straffer og flere sikkerhetstiltak bør iverksettes, samtidig som vi må styrke det forebyggende arbeidet mot voldtekt og seksuell vold. Bare gjennom økt kunnskap og verdiformidling kan vi endre stereotype kjønnsroller, og forebygge selve voldshandlingen.

Kun én av ti overgripere anmeldes
Mangel på anmeldelser gjør det vanskelig å kartlegge omfanget av voldtekter. I følge Justis- og Politidepartementets utredning NOU 2008, blir bare én av ti voldtekter anmeldt. Politiet skiller mellom festrelaterte voldtekter, utnyttelsesvoldtekter, overfallsvoldtekter og de som foregår i hjemmet, der ofrene kjenner eller bor med sin overgriper. I utredningen anslås det at så mange som mellom 8000 og 16000 kvinner blir voldtatt hvert år, mens anmeldelseshyppigheten ligger på mellom 6 og 12 %. Det vil si at det går flere hundre overgripere ustraffet blant oss i dagliglivet.

Offeret kan ha en rekke årsaker til ikke å anmelde overgrepet og føler ofte skyld. Kanskje er ugjerningen vanskelig å bevise, kanskje frykter hun at det blir ord mot ord, eller avstår på grunn av det fornedrende ved hendelsen. For et menneske finnes det knapt noe så krenkende som seksualisert vold.

Tilfeldighetene rår
Det er tilfeldig hvem som blir rammet på vei gjennom parken, hjem fra bussen, i pirattaxien, eller i port- og gårdsrom. Kvinner voldtas der mennesker ferdes, der vi ferdes til daglig. Det er vårt felles ansvar å sørge for at dette ikke skjer.

Ytre tiltak, som å sette opp flere gatelys og gjøre områder sikrere, virker preventivt mot voldtekt. Natteravnene og andre sivile patruljerer gatene og er også med på å øke sikkerheten i byene. Likevel advares kvinner mot å gå alene i mørket, og oppfordres til å moderere alkoholinntaket sitt. Kvinnen blir bedt om å kle seg fornuftig slik at hun kan unngå å bli offer for en overfallsmann, ingen sier noe om hvordan han er kledd. Så langt ser det ut til at samfunnet vårt aksepterer at enkelte kvinner bør endre utseende og oppførsel for å beskytte seg mot han som ikke kan begrense seg.

Kvinner bør ta forholdsregler for å beskytte seg, men glemmer vi ikke det essensielle? Nemlig at ethvert menneskes verdi er ukrenkelig. En skal ikke voldtas uavhengig av hvordan en ter seg eller kler seg. Et nei er et nei om det kommer i miniskjørt eller ei. Den som begår en voldtekt, har all skyld.

Kultivere de gode verdiene
For å bekjempe alle former for voldtekt, må vi definere hvem som voldtar og hvorfor. Ved overfallsvoldtektene har debatten særlig handlet om opprinnelseslandet til voldtektsmennene, og hvilken tilknytning de har til det norske samfunnet. Når det gjelder andre voldtekter, har beskrivelsen av både voldtektsmannen og offeret blitt tiet i hjel.

FNs menneskerettighetserklæring sier følgende om enkeltmenneskets verdi: «Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.” Menneskerettighetene kan hjelpe oss med å kultivere de gode verdiene i samfunnet, men det er vi selv som må så frøene. Vi må legge til rette for at økt mangfold kan omsettes i økt verdiskaping, og våge å la stereotypiene falle. Slik kan vi få slutt på villskapen. Det bør være trygt å være menneske i Norge.

I Dagsavisen

1 svar

  1. Kunne ikke vært mere enig. Voldtekt blir langvirkende problemer for den det gjelder. Redsel for menn og det å nærme seg dem. Problemer med å få et godt seksualliv i år etterpå. Krenking av personaliteten. Ødelagt liv for mange,særlig incest i tidlig alder der de mister grensene og ofte ender som prostiturerte. Alle som har vært utsatt for vold må ta kontakt med fagfolk slik at de tidlig får hjelp til å bearbeide dette.
    Jeg har vært meddommer i retten når det gjelder incestsaker og det er et helvete å gå gjennom for den det gjelder. Mange mennesklige tragedier. Mor og søsken som ikke tror på den voldsutsatte, fordi de ikke kan skjønne at deres mann eller far, stefar kan ha gjort dette. Dyptgående spørsmål som blottlegger deg som menneske. Jeg forstår de som vegrer seg mot å anmelde sakene. Det må være forferdelig å ikke bli trodd etter en slik handling! Synd at noen få anmelder incest som hevn når det ikke stemmer. Hadde de visst hva de skulle gjennomgå i rettsalen hadde de aldri gjort det. Det faller tilbake på dem.
    Nå er det ikke bare piker og kvinner som er utsatt for vold. Vold har mange ansikter og gjelder også menn. Uansett er det noe vi må arbeide med så vi får et voldsfritt samfunn.
    Bjørg G. Måseide.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: