Forfatterarkiv
-
Ett år, pappa
På gjensyn Så reiste du foran.Fløy ut i skog over tjernMyr og tueHvilte deg mot en ven steinMed måsateppet rundt deg, venter du på mor. Stor. Sterk. Grom.Klar i røst og tankeEt upolert menneskeMed blå luker som ga liv i… Les mer ›
-
Asters
-
Et råttent hjerte
Et dikt jeg har skrevet, som jeg leste inn under pæretreet. Det heter Et råttent hjerte. Diktet ble skrevet i en tid jeg både var lykkelig og ulykkelig over forandring. Takknemlig for at jeg endelig kjente at jeg levde igjen,… Les mer ›
-
Vanen
Vanen Nøkkeblomst og anemone ved ei våryr tjennmot en måne som ikke forstårverken tungsinn eller alvorJeg gjør mitt for å forståPlukker blomster av alle slagBretter håndkler og ringer himmelen.Ikke en dag går uten at jeg savner vanenMin venn og uvenngjennom… Les mer ›
-
Stille vår
Mosen varmer mykt rundt de frosne trærne Hverdagen har stilnet Lyden er på vent Jeg skor meg for en rusletur i skauen Selja hilser velkommen, ei staut dame med dype røtter tripper utålmodig der hu står lenka til jorda i… Les mer ›
-
På gjensyn
Så reiste du foran. Fløy ut i skog over tjern Myr og tue Hvilte deg mot en ven stein Med måsa som teppe rundt deg – og mor. Stor. Sterk. Grom. Klar i røst og tanke Et upolert menneske Med… Les mer ›
-
Minneord til pappa
– minneord skrevet til pappas begravelse i Solum kirke 8.november Pappa er død. Vi har mista et anker. En som alltid hadde tid eller tok seg tid. En som fikk oss til å le med sine kommentarer og kjappe replikker, en far… Les mer ›
-
Paris er en messe verdt
Jeg skulle egentlig til København, men havnet brått i Paris på dagen. Jeg må bare bort fra dagen, føler meg alltid så mislykka når folk gratulerer meg med bursdagen.Det bør ligge en absolutt lykke i det å bli eldre, men… Les mer ›
-
Gap biter vidt over livet
Så for du. Stille vann og uro Flimrer over myr og stein Tid flipper dagene over Kun tungt savn ligger og vipper I skråninga Hverdagene smaker luft Tøy slipper fukt på badet Tørt og nyvasket lukter det av deg Jeg… Les mer ›
-
Lipa
Å falle til jorden i misère Sakte segne mot en avgrunn av armod Uten makt til å stanse tomheten Takbjelkene varsler universets endeløshet Et glass til, før mørket tar deg med i svevet En stille flukt der alt flyter Hun… Les mer ›
