poesi

Vanen

Vanen Nøkkeblomst og anemone ved ei våryr tjennmot en måne som ikke forstårverken tungsinn eller alvorJeg gjør mitt for å forståPlukker blomster av alle slagBretter håndkler og ringer himmelen.Ikke en dag går uten at jeg savner vanenMin venn og uvenngjennom… Les mer ›

Lipa

Å falle til jorden i misère Sakte segne mot en avgrunn av armod Uten makt til å stanse tomheten Takbjelkene varsler universets endeløshet Et glass til, før mørket tar deg med i svevet En stille flukt der alt flyter Hun… Les mer ›

Det våres i fjæra

Gjess ploger mot gråblå himmel Gaper etter himmelbrød I en langstrakt V Vingeslag, Så trettende å følge med øyet! Fjær slipper fuglekropper Én etter én løsner de i vinden Vi Venter på at de Faller Over kroppene våre Lyden av lystig… Les mer ›

Høytid

Høytid   Et valbjørkskaft sprenger mot slira. Sevje stiger i seljekvisten Gjør seg klar til å spilles på Slekt former historie rundt bordet Utstrakte hender i et Vårlandskap   Stundesløst stamper ei selje i høytidsskrud Over djupe røtter av liv…. Les mer ›