Elever og lærere i botanisk hage
Vi har nylig kommet hjem fra årets språkutveksling med Rouen i Normandie, et ledd i franskopplæringen på vår skole. Elevene innkvarteres hos vertsfamilier og følger normal skolehverdag, i tillegg til et omfattende kulturprogram på ettermiddagene. På den måten tilegner de seg autentisk språk, kultur og historie, slik det står nedfelt i fagets kompetansemål. Utveksling er god skole, elevene kommuniserer på fremmedspråk og det er en gjensidighet i at begge parter lærer hverandres kultur å kjenne. Som lærer er jeg stolt over elevene som ikke bare har representert vår kultur på eksemplarisk måte, men også har utfordret seg selv språklig, personlig og sosialt.
De første dagene er utfordrende. En lengter hjem, mens en annen ringer en kveld og lurer på om han kan utvide oppholdet? Slik er livet på utveksling. Skolen vi samarbeider med, Lycée les Bruyères, er et staselig gymnas med et lite slott og en vakker hage. Facebook og sosiale medier er sperret for lærere og elever, selv pc-er i timene tilhører sjeldenhetene. Elevene opplever ordinær klasseromsundervisningen før de går til tradisjonell treretters kantinelunsj, kostnadene bærer vertsfamiliene. Det markeres at vi er der, det norske flagget vaier i vinden, og rektor og stab ønsker velkommen.
Det er ikke tilfeldig at utvekslingen er med Rouen. Middelalderbyen Rouen er ualminnelig vakker med sitt klokketårn, sin markedsplass der Jeanne d’Arc ble brent og den fantastiske katedralen malt igjen og igjen av Monet. I katedralen hviler flere historiske personer, deriblant kong Rikard I, populært kalt Rikard Løvehjerte, og den fryktede vikingen Gange-Rolv. Gange-Rolv, eller Rollon som han heter på fransk, grunnla hertugdømmet Normandie i 911, og vi besøkte både graven og statuen av ham gitt av Kong Haakon VII. I tillegg markeres det i disse dager at det er 1000 år siden Olav den Helliges omvendelse og dåp i Rouen, en begivenhet som skulle bli viktig for den store mentalitetsendringen i Nord-Europa. På ettermiddagen har de i alt 52 elevene jobbet i fransk-norske grupper med presentasjoner om kunst, historie og kultur som de fremførte i grupper foran monumentene på byvandringene. De franske elevene på engelsk med hjelp fra de norske, de norske på fransk med hjelp av de franske. Slike fremføringer får vi ikke til i et klasserom.
Mange knytter vennskapsbånd og er allerede godt i gang på Facebook, andre høster erfaringer, men ikke vennskap. Slik er utveksling. Vertsfamilier er like forskjellige som elever, noen er reserverte, andre gjør ekstra stas på sine vertselever og tar dem med på utflukter eller på restaurant. En familie serverte en elev snegler til middag, den ble spyttet ut i all forsiktighet til god latter rundt bordet. Kostholdet har nemlig vist seg å være en utfordring på fransk og norsk side. Mange av våre utrykte misnøye med frokost og formiddagsmat, visstnok bestående av en god dose sjokolade og potetgull. Når de franske kommer til oss, venter brød med ost og skinke, eller en boks med makrell i tomat, heller ikke det vil gå upåaktet hen.
Utvekslingen i Rouen ble avsluttet med kyss på kinn og håndtrykk på perrongen. Enkelte felte en tåre, andre lengtet etter bare å snakke norsk eller fransk, eller til oppholdet i Paris. Alle hadde lært noe de ville fortelle, alt fra franske gloser til opplevelser i hjemmene. Før hjemreisen la vi også i år inn et kort opphold i Paris. Her fikk våre elever oppleve Notre-Dame, Eiffel-tårnet, Triumfbuen og Bastille-plassen. Med plastra føtter ble elevene guidet gjennom Marais og Latinerkvarteret hvor de fikk se mange av stedene de kjenner til fra språk- og historieundervisningen. Summen av erfaringene er ikke bare minner for livet, de vil kunne tas i bruk, også til eksamen.
I mai kommer de franske elevene hit for å oppleve norsk hverdag, vår kultur og for å feire 17. mai. Vi er allerede i gang med programmet, og håper på godt samarbeid og støtte fra lokale aktører og fylket, slik vi har hatt tidligere. Jeg kan si med hånden på hjertet at utveksling ikke er en lettvinn metode, men det er lærerikt. Det er sant at språk åpner dører, selv er jeg overbevist om at språkutveksling setter dørene på gløtt.
Nina Bell 
Legg igjen en kommentar