Over himlen danser din vennlighetSmyger seg rundt dine forunderlige historierOm hav og om skogom kjærlighet og savnJeg savner din roog humoren vi delteVi to.❤️
På gjensyn Så reiste du foran.Fløy ut i skog over tjernMyr og tueHvilte deg mot en ven steinMed måsateppet rundt deg, venter du på mor. Stor. Sterk. Grom.Klar i røst og tankeEt upolert menneskeMed blå luker som ga liv i… Les mer ›
– minneord skrevet til pappas begravelse i Solum kirke 8.november Pappa er død. Vi har mista et anker. En som alltid hadde tid eller tok seg tid. En som fikk oss til å le med sine kommentarer og kjappe replikker, en far… Les mer ›
I den grad det er mulig å fortrenge en årstid, sørger lønna på utsiden av vinduet for å minne meg om at høsten for alvor har tatt grep om hverdagen. Bladene faller. Pæretreet holder seg i vigør og forer hundrevis av… Les mer ›
Nina Bell 