Lipa

Å falle til jorden i misère
Sakte segne mot en avgrunn av armod
Uten makt til å stanse tomheten

Takbjelkene varsler universets endeløshet
Et glass til, før mørket tar deg med i svevet
En stille flukt der alt flyter

Hun løfter deg opp igjen i morgen
Setter fram kaffe, og stabler ved
Finner balansepunkt i en tung kropp

Trøster
Hvisker
– vârt

Lys skimtes fra kjøkkenet
Mjuk som lindetreet står kona di, drypper
Honning i en kopp.



Kategorier:Skriverier, Uncategorized

Stikkord:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: