Tid er en underlig gjest

Røttene søker feste
Den milde måned gjør varme til liv
som da råmelka putret i stekepanna
og pannekakene varslet
sommer

Over forsiktig pusling med staudene
Reiser hun til florlette dager uten ugress
der gleden grodde;
Marianøkkelblom og Forglemmegei
Litago som rautet fra enga over kornblomst blå

Om natten springer hun lett
over kløver- og blomstereng til kjolekanten
Synger om jordbær og blomsterkrans
Smiler over ung elskov og kjærlighet
Helst reiser hun hjem

Huset er tomt. Jorda skrinn.
Men spirene bryter seg gjennom molden
Pulsen møter lyden av bjørkesus
Alene, er hun nesten usynlig
i sitt nærvær

Åreblad skåter og ror gjennom livet
Tid er en underlig gjest.



Kategorier:Uncategorized

Stikkord:, , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: