Røttene søker feste
Den milde måned gjør varme til liv
som da råmelka putret i stekepanna
og pannekakene varslet
sommer
Over forsiktig pusling med staudene
Reiser hun til florlette dager uten ugress
der gleden grodde;
Marianøkkelblom og Forglemmegei
Litago som rautet fra enga over kornblomst blå
Om natten springer hun lett
over kløver- og blomstereng til kjolekanten
Synger om jordbær og blomsterkrans
Smiler over ung elskov og kjærlighet
Helst reiser hun hjem
Huset er tomt. Jorda skrinn.
Men spirene bryter seg gjennom molden
Pulsen møter lyden av bjørkesus
Alene, er hun nesten usynlig
i sitt nærvær
Åreblad skåter og ror gjennom livet
Tid er en underlig gjest.
Kategorier:Uncategorized
Nina Bell 
Legg igjen en kommentar