Vanen

Vanen

Nøkkeblomst og anemone ved ei våryr tjenn
mot en måne som ikke forstår
verken tungsinn eller alvor
Jeg gjør mitt for å forstå
Plukker blomster av alle slag
Bretter håndkler og ringer himmelen.
Ikke en dag går uten at jeg savner vanen
Min venn og uvenn
gjennom mange år.

 

---

‹ Stille vår

Et råttent hjerte ›

---

Kategorier:Solum, Uncategorized

Stikkord:blomster, ensomhet, frihet, frihetsberøvelse, karantene, koronafast, poesi