Høytid
Et valbjørkskaft sprenger mot slira.
Sevje stiger i seljekvisten
Gjør seg klar til å spilles på
Slekt former historie rundt bordet
Utstrakte hender i et
Vårlandskap
Stundesløst stamper ei selje i høytidsskrud
Over djupe røtter av liv.
Lenket til jorda
Gispende etter luft
Tørster hun etter
Vann
Gi meg slike stillfarende dager av
Fuglesang og gule gåsunger!
Små korn som sitter løst drysser lett
Over tida vår
Varsler om både lysning og
Varme.
Kategorier:Skriverier, Solum
Nina Bell 
Legg igjen en kommentar