En svikefull røst

Har du også hørt stemmen?
Gamle Iago hvisker deg varmt i øret
– Vil du bli med eller
tre av?

Klamrer du deg til
dagene
i et meningsløst
driv

Stopper aldri opp
under ei stripe av gull
en tilfeldig
høstdag

Lar virkeligheten
trekke deg gjennom de ytterste hudlag
Tenker for en kunst det er
å elske et øde liv?

Du kan velge
– Bli med eller gå, sier stemmen

I enden av skogholtet suser et taust ekko
Havet ruller inn over tid
Liv ebber ut i et vindkast.
Men aldri hos den som elsker.

---

‹ Ikke si noe

Reiser med ord og koffert – mamma 80 år ›

---

Kategorier:Livssyn, Uncategorized

Stikkord:død, livet, livssyn, poesi