Om like muligheter 8. mars 2015

Likestilling 2013 i Norge

Nøkkeltall for likestilling fra Statistisk Sentralbyrå. Sist oppdatert: 3. mars 2015

I går, 7. mars 2015, hadde jeg en kronikk på trykk i Varden igjen. «Like muligheter for alle» ble tittelen, og du kan lese den her eller i Varden, eller la være å lese den og lese fortsettelsen under.

Først, ta en titt på indikatorer for likestilling fra SSB i 2013. Tabellen inneholder utelukkende fakta,og forteller ingenting om årsak. Er det slik at kvinner har valgt annerledes enn menn fordi hun trives med det, eller kan det ha noe med at samfunnet vårt  tilrettelegger bedre for enkelte valg enn andre? Det reflekterer jeg over i 8. mars-teksten. 

Refleksjonen tar utgangspunkt i statistikken og Toril Mois tolkning av Simone de Beauvoirs påstander i «Det annet kjønn» fra 1949, der Beauvoir påstår at man ikke fødes til kvinne, men blir det gjennom miljø og oppvekst. Det er nokså fortærende at hennes teorier fremdeles passer godt i vårt samfunn, et samfunn som på lik linje med mange andre stater i Vesten har hatt til hensikt å arbeide for å fremme frihet, likestilling og likeverd. Likevel kan det se ut som vi ikke har lykkes både når vi leser statistikk på voldtekt og annen voldsbruk, om bruk av navnetilrop og verbal trakassering, eller når vi leser statistikk over fordeling av kvinner i deltidsstillinger, i politikk og i lederstillinger. Men hva hemmer kvinnen? Beauvoir hevder at det ikke er frihet og likeverd som begrenser unge jenter og kvinner, men mulighetene de faktisk har i et samfunn. Tro det eller ei, det kan virke som man har langt færre muligheter dersom man er utstyrt med en vagina.

På samme måte som med mannens muligheter, er kvinnens muligheter nedfelt i vår kollektive bevissthet, vår kulturhistorie og våre verdier. De blir rett og slett holdt tilbake gjennom oppdragelse. Flere menn har også opplevd å bli holdt tilbake på arbeidsmarkedet når de har valgt tradisjonelle kvinneyrker, og selv i dag sitter fordommer mot mannlige omsorgspersoner igjen hos mange. På den andre siden, skriver Toril Moi om forskeren Simon Baron-Cohen som så sent som i 2003 hevder at:  «Mennesker med kvinnelig hjerne blir fremragende rådgivere, barneskolelærere, sykepleiere, omsorgsgivere, terapeuter, sosialarbeidere, meklere, gruppeledere eller personal-arbeidere». Det hele virker nokså rigid og arkaisk.

Da de virkelige feministene stod på krava på 70-tallet, var det ikke bh-er de brant. For det første har dette med å brenne bh-er blitt et usant rykte for å latterliggjøre feminister, selvsagt brukte og bruker også feminister et såpass funksjonelt plagg som en bh. Det vi heller kan si gikk opp i flammer, var fordommer mot kvinnekroppen og alt det som var undertrykkende. Feministene engasjerte seg i retten til å bestemme over sin egen kropp, men også til å kunne ta valg i samfunnet på lik linje med mannen uten at sosiale rettigheter skulle gå tapt, ved f.eks. graviditet eller fødselspermisjoner. Det hun gjorde den gangen skulle komme flere av oss til nytte. Feministenes reaksjoner var såpass store at de fikk ringvirkninger overalt i samfunnet, ikke bare for kvinner, men også for menn, og for minoritetsgrupper, f.eks. homofile. Jeg synes det er noe gyselig og arrogant over det å ikke gi alle mennesker like muligheter på grunn av ytre faktorer, om det er religion, kjønn, legning eller andre ytre omstendigheter; vi bør alle ha rett til alle de rettighetene vi som samfunn har kjempet frem.

Søster bærer søster på Pnom Kulen, Kambodsja

I internasjonalt perspektiv ser vi i stor grad at det er kvinner som holdes tilbake i samfunnet og som systematisk har mistet retten til å stemme, til å lese, til å skrive eller til å kjøre bil, i langt større grad enn menn. Jeg kunne nevne mange, men jeg nevner Malala. I innlegget i Varden skriver jeg at respekt for kvinnen og hennes integritet er truet fra alle kanter, og utfordres både av religion, moral og verdisyn. Vi kan ikke gjøre så mye med religion, tror jeg, men vi kan gjøre noe med å sørge for bred toleranse av ulik moral og felles verdisyn, og samtidig å legge press på stater og ledere som praktiserer inhumane regler for sine kvinner. Vi kan boikotte å reise dit, vi kan boikotte å kjøpe varer fra dem, og vi kan legge press på våre politikere, slik at de viser avsky for all form for diskriminering, vold og undertrykkelse av kvinner. I det små må vi vise at vi står sammen med våre medsøstre, ved å markere kvinnedagen.

I mars i år publiserte Jenny Jordahl, Marta Breen og Madeleine Schultz ti gode grunner til være feminist i tegneserieform i tidsskriftet Manifest. Sjekk det ut, kanskje får du en bekreftelse på at det å være feminist, er liv laga. Dropp klisjeen om de røde strømpene og brente bh-er, vi må tenke større enn som så, valgmuligheter må gjelde for alle! Gratulerer med dagen, kjære medsøstre og alle mannlige feminister!

Min 8.mars-tekst 2015 finner du altså her:Like muligheter for alle

Fjorårets 8.mars-tekst handlet om historien til kvinnekroppen, den finner du her: Kvinnekroppen: Den nakne sannhet



Kategorier:Livssyn, Skriverier

Stikkord:, , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: