Franskutveksling mellom Rouen og Skien

Årets besøk til Rouen er over. I den anledning har jeg skrevet om utveksling som metode for læring i dagens Varden. Tittelen på stykket er: Språkutveksling åpner dører og du kan lese det her. Noen flere bilder på flickr finner du her. 

Et knippe elever i Honfleur

Et knippe elever i Honfleur

I år deltok i alt 26 elever i fransk vg2, nivå 2 fra Skien videregående på skråkutvekslingen med Lycée les Bruyéres i Normandie. Med dem fulgte to lærere, og hun ene synes det var tyngre i år enn det har vært tidligere og tror hun har begynt å kjenne alderen på kroppen. Hun heter Nina, du vet hvem hun er …

Det er ikke tungt å dra på utveksling med elever fordi elevene er vanskelige, tvert i mot. De har nok en gang vært rene prakteksemplarer både på høflighet, mottakelighet, orden og  når det gjelder læring. Vi kunne ikke ha vært mer heldige. Likevel er det småting underveis som må ryddes opp i, og det ganske heftige saker å holde følge med 52 elever å få alle til å følge med, høre etter samtidigi som en skal ivareta den enkeltes behov. Å reise på utveksling med elever er for spesielt interesserte, det er både medlærer Berit og jeg.

I Rouen jobbet vi som vanlig med monumentene: Place de Vieux Marché med søylen og den fine kirken der Jeanne d’Arc ble brent, l’Aître St-Maclou med hodeskaller som omringer den gamle gravplassen fra 1526. Den vakre katedralen Notre-Dame i Rouen malt igjen og igjen av Monet, botanisk hage i tillegg til at vi hadde en dagstur til Honfleur hvor vi blant annet besøkte Satie-museet. 

Utvekslingen endte på perrongen på lørdag morgen, og både elever og lærere var både slitne og klare for Paris. Det tar på å være på jobb non-stop i fem dager, og nå snakker jeg ikke nødvendigvis om lærerne, men om elevene. I Paris besøkte vi de kjente monumentene, og selv om jeg hadde sagt fra at de måtte ha på seg gode sko, måtte vi i år igjen ty til vår venn compeed.

Jeg mener utveksling er nyttig for innlæring av språk og kultur slik det uttrykkes i kompetansemålene i faget. Vi kan krysse av for det ene målet etter det andre på en slik tur, og uansett hvilket nivå de har på fransken, vil de oppleve en form for mestring i at de forstår mye mer enn de trodde, og at de tør å utfordre seg selv i ukjente omgivelser. Dette har jeg skrevet om i Varden i dag, og selv om det ser ut til å drukne i sponsing av seter på Odd stadion, mener jeg emnet er viktig. Teksten ligger altså her.



Kategorier:Livssyn, Paris 5, Skriverier

Stikkord:, , , , , , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: