Fotograf: J. R. Aadna
Denne gangen skraper jeg over vår historie med kvinnekroppen på slep. Teksten heter Kvinnekroppen – den nakne sannhet, du finner den blant annet her.
Jeg hadde først tenkt å skrive en hyllest til puppen gjennom puppens historie, men fant en glitrende tekst fra 2010 av Rannveig Svendby der nettopp «puppens historie» stod.
Utgangspunktet var at jeg ville skrive om feminisme, om retten til å bestemme over sin egen kropp, og alle gutta som er på trynet når det gjelder måten å adressere kvinner på om det er på jobb, i butikken, på pub eller i veikanten når uhellet har vært ute. Jeg kunne ha guffa på om 3. verden, om den fordømte reservasjonsretten for leger, om underbetalte ledere i høye stillinger, eller om språkføringen vår og alle de negative ordene som brukes om kvinnekroppen og måten hennes å være på. Men jeg bestemte meg for å la det være kroppen som banet vei gjennom historien.
Det ble et sveip over litteraturhistorien, og selv synes jeg det var fornøyelig å skrive. De som kjenner meg godt, vet at jeg digger eldre historie og elsker kostymene som følger med. Her kunne jeg ha fortsatt i det vide og det brede, men tenkte at litt pupp, litt flesk, havbarder og stramme bh-er fikk gjøre susen. Nå får vi se om det er nok til at noen enten frydes, eller gremmes, irriterer seg, eller synes det er intetsigende det som denne gangen kom ut fra Aadna. I så tilfelle, drar jeg på neste gang, helst med en pinlig utlevering av noen som kan skape litt forakt eller vemmelse hos noen.
Jeg tar gjerne tilbakemeldinger, ser du noe du liker, misliker eller har du noe på hjertet, gjerne med tilbakemelding.
Kategorier:Historiske reiseskildringer, Livssyn
Nina Bell 
Legg igjen en kommentar