Våknet relativt tidlig i dag til lyden av trafikk fra rue Monge. Jeg bestemte meg for å bytte side, jeg klarer ikke å ligge mot gaten i 2. etasje når jeg skal ha full ro. Resepsjonisten gikk heldigvis med på det, og så fikk jeg rom nummer 41 i retning mot Arènes de Lutece og ble med ett et lykkelig menneske.
La meg med en gang få anbefale dette trestjerners-hotellet Hotel des Arènes som ligger på linje syv på metroen i gaten rue Monge. Hotellet er gullende rent, både tepper og bad er fine og det er kjempegod service her. Jeg klaget på lyd fordi jeg skulle skrive, men jeg hadde bestilt et rimelig rom og burde i grunn være fornøyd. Det virker likevel som de går ut av skinnet sitt for å gjøre kunder fornøyde, og jeg ble fornøyd – veldig fornøyd. Nei, jeg fikk ikke badekaret jeg ba om (det var uansett en meter langt og en meter dypt), men jeg fikk et godt bad og herlig utsikt til den livlige arenaen hvor unger spiller fotball, gamlegutta spiller pétanque og alle større skoleelever og lokalbefolkning benker seg med avis og lunsjpakker, eller simpelthen ligger på plenen og smiler. Det er deilig her, og er veldig lett å komme til fra de som flyr Ryan Air, eller Norwegian eller Sas for den saks skyld. Det må nevnes at jeg også ofte har bodd i rue Lacepêde som huser hotellet Saint Cristophe, også et dugelig alternativ som jeg absolutt anbefaler.
Området byr på så mangt. Selvsagt Mouffetard som jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om, men jeg vil konsentrere meg om å si følgende: Kom dere til arenaen og les om den første romerske bosetningen i Paris. Gå rue Linné i retning Jardin des Plantes og ta dere tid til å se på fontenen i krysset Linné/rue Cuvier.
Gå inn i botanisk hage, opp til høyre og stopp for å se på det fantastiske libanesiske sedertreeet fra 1734. Gå videre opp labyrinten, vær gjerne litt småsprø og smug deg inn i lommene av busker. På toppen er det kjempeutsikt over byen fra en liten paviljong – det er så fredelig og godt å sitte der oppe i solen. Så går du ned i hagen, forbi Orangeriet, og ser på plantene som er plantet før og etter statuen av Comte de Buffon. Jeg anbefaler både det naturhistoriske museet som ligger nede mot Seinen mot Austerlitz (stengt tirsdag og helligdager), utstoppede dyrearter i motsatt retning (jeg tror det heter naturhistorisk det også?) i motsatt retning mot sentrum (Notre Dame) ligger Europas eldste dyrehage med rosa (vingeklippede) flamingoer og en fantastisk samling slanger og apekatter, sitte på en benk i parken med sandwich (kjøp i rue Buffon, rue Linné, Boulevard de l’Hôpital eller på Mc Donalds rue Buffon, det for for dyrt inni i parken og sett deg på en av benkene og kos deg.
Jardin Royal des Plantes Médicinale som den opprinnelig het ble grunnlagt i 1626 av Ludvig XIII, men ikke beplantet før i 1635 av kongens lege Guy de la Brosse. Senere ble en rekke planter og prakttrær tilført hagen, og da vitenskapsmannen og forskeren, hertugen av Buffon tok over som administrativ leder utvidet han (hagen) den og innførte en rekke estetiske endringer, blant annet en labyrint i hjørnet mot rue Cuvier og rue Geoffroy Saint-Hilaire med utsikt over Paris. Buffon var evolusjonist og mange sier han var en forgjenger av Darwin selv om sistnevnte nektet for å ha lest hans arbeid. Det er han som har æren for å ha gjort parken til det den er i dag. Den er selvsagt ikke rojal lenger, men fortsatt spiller den en viktig rolle miljømessig, for beboernes rekreasjon og for forskning. Hagen er en forlenget arm av Sorbonne og har et geologisk, et forhistorisk og et naturhistorisk museum, og mot veien og Seinen en fascinerende dyrepark med en god samling reptiler blant annet. Dyreparken er den eldste dyreparken i verden, og kom til som følge av den franske revolusjonen. Den revolusjonære nasjonalforsamlingen bestemte i 1793 at alle eksotiske dyr skulle gis til menasjeriet i Versailles, eller i gave til forskerne i botanisk hage hvor de skulle stoppes ut. Det viste seg at forskerne ikke stoppet ut dyrene, og da menasjeriet i Versailles ble stengt, ble også disse dyrene fraktet til byen.
Etter en lunsj i parken kan du dra på naturhistorisk museum i retning moskeen, det er her alle de utstoppede dyrene er – virkelig stygge, men det er kjempegøy å ha sett det. På veien oppover er et stalltips å krysse hagen for å gå opp helt ute langs hagen mot Buffon. Da kan du gå inni en rosehage! Det er ikke bare romantisk, det lukter helt himmelsk!
Rett på utsiden av hagen ligger den diskret moskeen i hvitt og grønt, med den kommersielle inngangen på forsiden der ALLE er velkommen. Dette er den største moskeen i Paris fra 1926. Først og fremst, dette er et sted mye brukt av parisere og også fler og fler turister. Du må ikke være muslim for å gå inn der, og den kommersielle delen er bare helt aldeles deilig. Du kan shoppe, spise, drikke te (jada, du kan også få vin), spise søte, deilige kaker, røyke vannpipe, konversere eller simpelthen gå i hammam å skrubbe av deg vinterhuden. I den store moskeen med inngang fra rue Geoffroy Saint-Hilaire kan du bare sette deg til et av bordene i den lille patioen, i restauranten, eller inne i hagen. Sitter du, får du te – til 2 euro glasset. Lenger inn er det også en zuk hvor du kan handle, eller enda morsommere, hammam innenfor disken med de søte kakene. Hammam er kjempepopulært i Paris. Denne er nok den råeste i sin form, men også en av de mest rimelige. Ha med bikini, kjipp-kjapper, to håndkler og godt humør. Kvinner og herrer hver sine dager selvsagt, og etterpå kan du nyte deilig cous cous i restauranten, eller bare en god kopp te, med nybørstet babyhud. Selv setter jeg meg i dag, under fikentrærne med ingen andre planer enn å sitte og glo, og smådrodle litt i den stripete boka mi. Herregud, så deilig det er å bare sitte. Foran meg sitter en kjekk franskmann og leser i en bok. Ved siden av meg sitter fire ungdommer og fniser, røyker og ler – jeg hører at han ene har aksent, kan hende er de fra Lycée International i Saint Germain-en-Laye? De snakker om RER til Saint Germain, i hvert fall. Jeg synes å kunne høre tysk aksent, og den ene har enten dansk eller nederlandsk aksent, tror jeg.
På baksiden av moskeen er bønnedelen, men det finnes også mulighet for å få en guidet tur her. Det burde du. Patioen med de fantastisk dekorerte mauriske flisene med surer fra Koranen er himmelske. Jeg skjønner godt at de kommer nærmere himmelen i et slikt miljø. Det er bønnetid, og alle skoene står utenfor det ene rommet. Jeg har ikke bestilt tid, jeg går bare videre, forbi fattigfransene som alltid sitter på utsiden, i smågatene opp mot rue Monge igjen. Det tar på å ha det bra, jeg kjenner at jeg er sulten. Siden jeg har så vanvittig utsikt fra rommet, bestemmer jeg meg for å stoppe hos den italienske traiteuren å kjøpe med meg parmaskinke, olivenolje og litt godt. Så går jeg i retning hotellet i rue Monge og stopper akkurat rett før for å en iskald rosévin fra Loiredalen som jeg tar med opp på rommet. Paris er deilig cm for cm, meter for meter.
Kategorier:Paris 5
Nina Bell 
Legg igjen en kommentar