De første dagene i Halong Bai og Hanoi sitter som støpt tre år senere. Fortsatt angrer jeg for at jeg ikke kjøpte den fine buddhastatuen langs med innsjøen i byen en tirsdag morgen. Jeg gikk heller for en billigere fisk i vannkastanje den morgenen. Hvem ønsker seg en grell, rød fisk? Den ligger den dag i dag og skremmer rumpetroll ved dammen i kolonihagen min. En vakker morgenstund avbrutt av et øyeblikks gjerrighet – never again!
Jeg kjøpte altså fisken langs med den massive innsjøen Hoan Kiem Lake i Hanoi. Legenden forteller om da Keiser Ly Thai To, kalt Le Loi, en dag fikk et magisk sverd sendt til ham fra himmelen. Dette sverdet skulle komme til å spille en avgjørende rolle for Vietnam, Le Loi brukte det nemlig til å drive kineserne ut av Vietnam. Det sies at dagen etter at krigen var over fikk keiseren øye på en gigantisk gullskillpadde som lå og duppet i vannoverflaten. Dyret dro til seg sverdet og forsvant på havsens bunn, som Ibsen ville ha sagt det. Siden den dag kalles elven «innsjøen av det hjemvendte sverd» fordi skilpadden hentet hjem sverdet til de guddommelige eierne.
Om historien er sann eller ikke, vet ingen, men det finnes fortsatt skilpadder i innsjøen som nå og da kommer til overflaten. Og er du så heldig å se en, skal det bringe evigvarende lykke. Denne tirsdagen gikk jeg selv over den vakre broen i morgendisen for å få et glimt av dem, bare for å se en rekke mennesker utføre sin morgen-t’ai chi og badminton. Det var en form for lykke det òg.
Kategorier:Skriverier
Nina Bell 
Som du vet: alt er sant og ingenting.
Heldig er du som kan sykle. Gratulerer .
Jeg følger med på bloggene til våre medstudenter via skrivemasterbloggen. Har de gått i koma, tro? Det er visst bare du og jeg som skriver på bloggene våre. – Jeg ser ingen andre.
LikerLiker
Og nå har vi visst sluttet å skrive på bloggene våre vi også. Hvor har det blitt av deg, Nina Bell?
LikerLiker