Jeg bor gjerne i ytterkant av femte rundt metro Censier og går alltid innom den italienske delikatesseforretningen i rue Geoffroy Saint-Hilaire for å kjøpe skiver av parmaskinke, parmesan og slå av en prat. Likeledes drikker jeg alltid et glass vin på Place de la Contrescarpe, ikke pga vinen, men vanen. På søndag før lunsj sitrer kroppen av forventning når jeg begir med ned til plassen utenfor Église Saint-Médard nederst i rue Mouffetard. Der danser og synger gamle og unge etter gamle slagere. Trekkspill og gitar, kanskje litt bass, får gamle herremenn som en gang var så lette på foten til å danse igjen mens de deler ut krøllete sangtekster til oss som kommer ned for å synge med: C’est la java bleue, la java la plus belle… Det er noe med tradisjonene disse franskmennene ivaretar som jeg hyller sammen med mat og kulturmangfoldet. En kan så lett ta seg i å glemme hva som er viktig, her byr folk på seg selv. Tradisjonen tro står de der hver søndag, mens markedsmannen roper ut sesongens frukt og grønt rett i bakgrunnen.
Vanen legger selvsagt sine begrensninger på opplevelser i en by som byr på alt og litt til. Det blir til at det er noe jeg ikke får rotet meg til så ofte. For eksempel å dra på kveldsåpent, såkalt nocturne, i Louvre mellom 18 og 22 på fredager. Gratis for dem under 25, og slettes ikke dyrt for oss alle. Der kan en gå seg vil både i historien og i tankene, og det er deilig å gå der om kvelden – de fleste kømasekråkene er fraværende på kveldstid, og endelig kan en se da Vincis verker uten å stå i kø. Det er så romantisk på høsten, men jeg gjør det altfor sjeldent, kanskje kommer det for brått på mens en kir royal inntas under forberedelse av kveldens spisested, eller så har jeg tullet meg bort i bykos og fordriver tiden tanketomt på Île de la Cité med en italiensk vaniljeis mens jeg roter i antikkbutikkene, eller så sitter jeg på en benk ved la Bourse og lar meg henføre av byens lukt og lyder.
Rett bortenfor la Bourse dominerer den vakre kirken Saint-Eustache. Her ble ingen ringere enn Molière og Madame de Pompadour en gang døpt, helt uten sammenligning forøvrig, og Mozart skal ha arrangert for begravelsen av sin mor i samme kirke. Kirken er ett av praktbyggene fra det 16. århundret, og vel verdt et besøk. Men det er ikke alltid jeg liksom får gjort det, det er nemlig så altfor mye å se rett på utsiden, i parken, rundt hallene, ved børsen. Kanskje har jeg akkurat kjøpt en fruktcdrikke med melon og eple på le Paradais du Fruit, eller venter ved én av utgangene på at én eller annen som kommer fra metroen. Men noen ganger setter jeg meg som sagt på benker, og da liker jeg godt å sitte her rett utenfor kirken Saint-Eustache ved skulpturen av Henry Moore. Et rundt og godt stort hode med et lurt smil om leppene er meislet i stein og til glede for nysgjerrige tittere som meg selv, turister som ønsker et godt motiv, eller unge som klatrer på enten for å klatre eller for å kline, eller kanskje for å bli tatt bilde av? Jeg har aldri klatret, har nok hatt lyst til det, men det har alltid vært noen der før meg som gjør at jeg synes det har blitt pinlig å klatre etter.
Så hvordan planlegge turen. Start i Marais. Her får du mettet byfølelsen, et fantastisk område for kunst-og moteinteresserte. Still shoppingen i rundt Les Halles, hallene, eller rue Rivoli, og gå så over til øyene og over i 5. Unngå heseblesende bråk i den rue de la Huchette, men gå oppover i Latinerkvarteret, gradvis mot Panthéon og Mouffetard, eller mot botanisk hage og den fantastiske moskeen. Det er så mye som er vakkert i Paris, men Luxembourghagen med sine dammer og fontener, restaurantene i rue des Ecoles, Shakespearebokhandelen nede på venstre elvebredde rett ved rue de la Huchette og spasertur langs med Seinen, er å anbefale for flanøren, romantikeren og byvandreren.
Tips:
Viktig å få med seg:
Latinerkvarteret rundt Luxembourghagen og Mouffetard. Fantastisk rikt på historie rundt Panthéon og Sorbonne, såvel som i parken. Stadig flotte utstillinger, og et fint sted og se eller bli sett.
Et glass sprudlende i trendy Boulevard St. Germain på Café de Flor eller Café de deux Magots i Sartre og de Beauvoirs fotspor er artig, og kakaoen er tyktflytende og deilig!
Rett over moskeen ligger historisk museum og botanisk hage. Lengst ned zoo. Metro Censier.
Opera Garnier og eller Opera Bastille. Fantastisk sug i magen første gang en går ut av metroen og ser bløtekakeoperaen Garnier. Deilig trapp å sitte å glo på.
Pompidousenteret i 1. arrondissement, det mest kontroversielle bygget i Paris – deilig og vakkert samtidsmuseum. Gå av på les Halles, og gå dit. Plassen er et syn, byen er et syn, fra taket kan du spise sjokoladefondant eller drikke hvitvin å se hele Paris uten at det koster skjorta.
