En rusletur i femte

Stikkord

østers, hotell, Luxembourg, Marais, Mouffetard, Notre-Dame, Paris, Saint Julien le Pauvre, Sainte-Geneviève, Seinen, Shakespeare & Company, vandring

Sitter i sofaen og pusler med en ny kulturell rusletur til reiseboka mi. Pc’en i fanget, starter jeg med å gå langt med Seinen og over på øya Île Saint-Louis, eller evt. ta metroen til eksklusive Sully Morland. Her har den svenske forfatteren Herman Lindquist en leilighet, har venninna mi fortalt. Der har han kanskje sittet og skrevet om alle de store franske, deriblant Napoleon for hva jeg vet, det hadde jeg kanskje også gjort hadde jeg hatt en leilighet der. Her skal jeg legge en rusletur til. En kulturell vandring i sporene til den mest omtalte kvinnelige giftmordersken i det 17. århundret, kvinnen som skulle få selv Solkongen til å frykte for eget liv og helse – en viss markise ved navn jeg IKKE nevner.

For å komme i gang med teksten, er det viktig å se for seg en løype. Kvinnen jeg skal skrive om, bor i utgangspunktet ikke i 5te arrondisement, hun bor i 4. i kvarteret Saint-Paul. Fantastisk kvarter, forøvrig i Marais og med flust av funn innenfor antikviteter, kunstforretninger og fiffige rariteter. Men jeg er ikke der. Jeg er på en øy, og ett sted må jeg starte, så jeg kjøper meg en is. En skikkelig, italiensk is. De har nemlig så deilig is på øya. Hva gjør vi så, jo vi stroller bortover til den lille broen som forbinder øya med neste øy som Notre Dame ligger på. Her spilles det ofte litt ettermiddagsjazz, og særlig i fint vær i helgene, er det mye som skjer på broen. I utgangspunktet er det enda,

Marché Maubert, Maubertmarkedet

Stikkord

Markeder, Paris, vandring

This slideshow requires JavaScript.

Markedet på Place Maubert, ble grunnlagt så tidlig som i 1547 og er å regne som det eldste i Paris. Det ligger bare en liten, hyggelig rusletur fra Saint Michelfontenen (rett over broen for Notre-Dame), og kan nås med metro Maubert Mutalité, Saint Michel (også RER, som er en større banering for lengre distanser. Samme stasjon, men andre stopp, feks går RER B fra Charles de Gaulle flyplass direkte til byen).

Markedet ligger i et historisk sentrum av Paris, i begynnelsen av Latinerkvarteret. Også de store filosofer som var tilknyttet Sorbonne og siden Collège de France måtte ha mat, vet du, og her kunne de kjøpe fisk og kjøtt og alle de grønnsakene de måtte ha lyst på. Lenge før 1547 ble det solgt mat her samtidig som en og annen stakkar ble brent mistenkt for blasfemi eller kvakksalveri. Alt dette mens prestene messet fra krakker i gatene og truet med både det ene og det andre.

Alt kan kjøpes på markedet: Provencalske duker/matvarer, et utvalg av honning (så deilig på chèvre), ferdiglagede supper på flaske eller til take away, oster og mange, mange klær og sko. Franskmenn handler ofte på markedet, både smykker, klær og den maten de trenger til uka og triller handelen hjem i sin trillekurv eller bastkurv, men Gud forby: Aldri med ryggsekk!

På markedet finnes de beste råvarer, og du bestemmer selv modenhetsgrad på det du kjøper. Bestiller du avokado feks. vil de alltid spørre deg om den skal spises i dag eller i morgen, og slik bestemmer de hvilke som er de aller beste for deg.

Kjøp sesongens frukt/grønt. Melon (vår honningmelon) kjøper du fra juli like før de rådgode, grønne mirabelle-plommene kommer og høsten er på plass. Fisk kan du kjøpe alt av, men man spiser ikke skalldyr i måneder med R! (Altså er juli ikke franskmennenes blåskjell måned). Våren byr på asparges, har du leid leilighet med kokemuligheter MÅ du prøve både hvit og lilla asparges, og ellers er det bare å ta for seg av det du har lyst på.

Det er selvsagt stimete på Maubert i og med at den ligger ved den ene viktigste hovedferdsåren på venstre elvebredd, Boulevard Saint-Germain, men bor du i området, er det likevel fint å få med seg dette markedet. Det er langt billigere på vanlige råvarer enn f.eks. Mouffetard, og her finner du lokalbefolkningen. Deretter kan du enten krysse gaten etterpå og begi deg inn i det kommersielle området rundt Saint Michel og rue de la Huchette for en hveteøl à la Leffe, eller et glass vin, eller begi deg oppover mot det virkelige Latinerkvarteret og ta et glass på vei oppover mot Sorbonne i rue des Écoles. En får skjerpet apetitten av markeder, kjøp deg en sandwich og sett deg på parken utenfor Clunymuseet f.eks.? Eller nede ved Seinen. Sandwich er bare så deilig!

Smakebiter fra min master disaster

Stikkord

østers, Casanova, Cluny, Paris, rive gauche, Sorbonne

Som et forsøk på å få opp dampen, legger jeg ut tilfeldige utdrag fra de forskjellige kapitlene i masteroppgaven min, kapittel 1, 2, 5 og 6. Oppgaven skal bli til en bok om reise, og sjangeren er veldig fri. Jeg’et er i  Paris, særlig Paris 5, altså på venstre elvebredd rive gauche, som det så fint heter. Kommentarer mottas med takk(nemlighet).

Cardinal Lemoine til Saint Médard i Paris

Stikkord

Descartes, eksistensialisme, Lutetia, Paris, vandring

En liten vandring fra métro Cardinal Lemoine i 5te arrondisement, til Mouffetardkirken Saint Médard

Jeg sitter på kaféen og fotballpuben Le Petit Cardinal med en liten Perrier menthe.  Er det riktig så varmt i Frankrike vil du se at folk drikker en irrgrønn drikke fra Perrierglass. Det er myntesirup med Perrier, noen ganger (og billigere) myntesirup i vann. Perrier menthe er forfriskende og deilig, men noen mener det smaker tannpuss – jeg liker det. Jeg skal gå en liten rusletur for å se om det er noe skrivestoff i området, og begynner med å bevege meg oppover rue Monge på venstre side. Rett før husnummer 49, er det en buet inngang inn til den gamle romerske arenaen Lutece. Tilfeldigheten ville ha det slik at da Théodore Vaquer jobbet med å anlegge gaten rue Monge i atten sekstiårene, skulle han komme over den historiske arenaen alle visste hadde eksistert, men ingen visste hvor. En rekke intellektuelle parisere med den selvhøytidelige Victor Hugo i spissen, gikk i bresjen for å restaurere arenaen, dvs. 1/3 av den. I 1895 ble den restaurerte delen åpnet med den offentlige parken rundt, en av byens mange oaser det er verdt å besøke.

Arenaen Lutetia, métro og pétanque

Stikkord

Lutetia, métro, Paris, pétanque, vandring

Morgenstund på hotellet

Jeg bestiller en frokost på sengen denne morgenen. Café au lait og resten av det de har av juice og mat. Du får alltid tre valg i Frankrike, hvorav to er de mest viktige café eller chocolat. Dette stusset jeg over kan jeg huske da jeg først kom hit. Vi var på hotell  ved opera Garnier på et billig og brukbart hotell jeg har brukt mye: Hotel Bellevue. Hotellet anbefales på det varmeste hvis du skal på juleshopping, eller i det hele tatt skal bruke dagene dine på Lafayette, spise, teater og gå på byen i det veldig trafikerte, men pulserende området rundt den gamle operaen. Det er rent, og du får rom ned i 45 euro.  Den hyggelig damen som fortsatt er en av driverne spurte meg om jeg ville ha kaffe eller sjokolade. Jeg ville ha kaffe, men ikke bare det, jeg ville gjerne ha croissant og juice også, men det fikk jeg aldri sagt. Vel, det skulle vise seg at det var det som var selve spørsmålet på væren i den søte morgenstund. Café ou chocolat, kanskje med varm melk?

Om Paris, om reisen, vanen og byen

Stikkord

Paris, reise, vane

Det finnes få byer som byr på sitt sanselige jeg slik som Paris. Byen har forlengst bergtatt meg, og selv om jeg alltid ser noe nytt, elsker jeg å gå der jeg har trådt så mange ganger før. I femte, første og tredje arrondissement; de sentrale deler av Paris

Jeg bor gjerne i ytterkant av femte rundt metro Censier og går alltid innom den italienske delikatesseforretningen i rue Geoffroy Saint-Hilaire for å kjøpe skiver av parmaskinke, parmesan og slå av en prat. Likeledes drikker jeg alltid et glass vin på Place de la Contrescarpe, ikke pga vinen, men vanen. På søndag før lunsj sitrer kroppen av forventning når jeg begir med ned til plassen utenfor Église Saint-Médard nederst i rue Mouffetard. Der danser og synger gamle og unge etter gamle slagere. Trekkspill og gitar, kanskje litt bass, får gamle herremenn som en gang var så lette på foten til å danse igjen mens de deler ut krøllete sangtekster til oss som kommer ned for å synge med: C’est la java bleue, la java la plus belle… Det er noe med tradisjonene disse franskmennene ivaretar som jeg hyller sammen med mat og kulturmangfoldet. En kan så lett ta seg i å glemme hva som er viktig, her byr folk på seg selv. Tradisjonen tro står de der hver søndag, mens markedsmannen roper ut sesongens frukt og grønt rett i bakgrunnen.

Vanen legger selvsagt sine begrensninger på opplevelser i en by som byr på alt og litt til. Det blir til at det er noe jeg ikke får rotet meg til så ofte. For eksempel å dra på kveldsåpent, såkalt nocturne, i Louvre mellom 18 og 22 på fredager. Gratis for dem under 25, og slettes ikke dyrt for oss alle. Der kan en gå seg vil både i historien og i tankene, og det er deilig å gå der om kvelden – de fleste kømasekråkene er fraværende på kveldstid, og endelig kan en se da Vincis verker uten å stå i kø. Det er så romantisk på høsten, men jeg gjør det altfor sjeldent, kanskje kommer det for brått på mens en kir royal inntas under forberedelse av kveldens spisested, eller så har jeg tullet meg bort i bykos og fordriver tiden tanketomt på Île de la Cité med en italiensk vaniljeis mens jeg roter i antikkbutikkene, eller så sitter jeg på en benk ved la Bourse og lar meg henføre av byens lukt og lyder.

Rett bortenfor la Bourse dominerer den vakre kirken Saint-Eustache. Her ble ingen ringere enn Molière og Madame de Pompadour en gang døpt, helt uten sammenligning forøvrig, og Mozart skal ha arrangert for begravelsen av sin mor i samme kirke. Kirken er ett av praktbyggene fra det 16. århundret, og vel verdt et besøk. Men det er ikke alltid jeg liksom får gjort det, det er nemlig så altfor mye å se rett på utsiden, i parken, rundt hallene, ved børsen. Kanskje har jeg akkurat kjøpt en fruktcdrikke med melon og eple på le Paradais du Fruit, eller venter ved én av utgangene på at én eller annen som kommer fra metroen. Men noen ganger setter jeg meg som sagt på benker, og da liker jeg godt å sitte her rett utenfor kirken Saint-Eustache ved skulpturen av Henry Moore. Et rundt og godt stort hode med et lurt smil om leppene er meislet i stein og til glede for nysgjerrige tittere som meg selv, turister som ønsker et godt motiv, eller unge som klatrer på enten for å klatre eller for å kline, eller kanskje for å bli tatt bilde av? Jeg har aldri klatret, har nok hatt lyst til det, men det har alltid vært noen der før meg som gjør at jeg synes det har blitt pinlig å klatre etter.

Så hvordan planlegge turen. Start i Marais. Her får du mettet byfølelsen, et fantastisk område for kunst-og moteinteresserte. Still shoppingen i rundt Les Halles, hallene, eller rue Rivoli, og gå så over til øyene og over i 5. Unngå heseblesende bråk i den rue de la Huchette, men gå oppover i Latinerkvarteret, gradvis mot Panthéon og Mouffetard, eller mot botanisk hage og den fantastiske moskeen. Det er så mye som er vakkert i Paris, men Luxembourghagen med sine dammer og fontener, restaurantene i rue des Ecoles, Shakespearebokhandelen nede på venstre elvebredde rett ved rue de la Huchette og spasertur langs med Seinen, er å anbefale for flanøren, romantikeren og byvandreren.

Tips:

Kjøp deg Pariscope/l’Officiel eller Timeout Paris slik at du vet hva alle gjør. Her står viktige utstillinger i Grand Palais, større utstillinger i Versailles, anbefalte steder å spise, gaysteder, sjekkesteder, og hvor en kan få tak i billige vesker, sko og annet. Gå aldri uten kartbok. Husk at du ikke kan stole på drosjer i Paris slik som i London. Ta metro på dagtid, kjøp “carnet à Paris” der du får 10 biletter slik at du alltid har for hånden og slipper og irritere sjåfører og passasjerer med veksling, disse brukes både på metro og buss. Bruk nattbusser, jeg tror de heter “nocturne”, eller gå hvis du bor i sentrum.

 

Viktig å få med seg:

Marais er Paris’ hjerte med Picassomuseum, jøde- og homskvarter, Place des Vosges, historisk museum Musée Carnevalet, deilige schwarma og kebab, deilig kvelds og natteliv og hyggelige gatehjørner. Sjekk ut denne: Byvandring Marais
Latinerkvarteret rundt Luxembourghagen og Mouffetard. Fantastisk rikt på historie rundt Panthéon og Sorbonne, såvel som i parken. Stadig flotte utstillinger, og et fint sted og se eller bli sett.
Et glass sprudlende i trendy Boulevard St. Germain på Café de Flor eller Café de deux Magots i Sartre og de Beauvoirs fotspor er artig, og kakaoen er tyktflytende og deilig!

Hammam, cous cous eller vannpipe og myntete i moskeen i 2, Place du Puits de l’Ermite, metro place Monge/Censier http://www.mosquee-de-paris.org/ les mer i Reisecollage fra Paris
Rett over moskeen ligger historisk museum og botanisk hage. Lengst ned zoo. Metro Censier.
Opera Garnier og eller Opera Bastille. Fantastisk sug i magen første gang en går ut av metroen og ser bløtekakeoperaen Garnier. Deilig trapp å sitte å glo på.
Pompidousenteret i 1. arrondissement, det mest kontroversielle bygget i Paris – deilig og vakkert samtidsmuseum. Gå av på les Halles, og gå dit. Plassen er et syn, byen er et syn, fra taket kan du spise sjokoladefondant eller drikke hvitvin å se hele Paris uten at det koster skjorta.

Så kunne jeg nevne så mye mer, feks Hotel de Ville om vinteren, herlig å skøyte der! Området St. Paul i 4. ett av mine favorittområder som byr på heksehistorie og god antikk og bokbutikker. Den bergtagende lille plassen Place St. Catherine med stive priser, men deilig å sitte ned for å ta en kaffe og rett i nærheten av det sjarmerende hotellet Jeanne d’Arc i Marais, men nok får være nok. Jeg blir så reisesyk, god fornøyelse.

Reiser i reisen i Paris – et metareise

Stikkord

champagne, eksistensialisme, forflytning, havet, Litterær sakprosa, Paris, Sartre, vår

Nok en gang er tekst 3 ferdig, til og med med komma denne gangen. Den handler om en rusletur rundt Jardin des Plantes i Paris. Bøkene lever sitt eget liv i hylla, magnoliaen står i blomst og jeg tar frem Sauternes fra kjøleskapet til en endivsalat med rouquefort – det er er rett og slett vår i teksten!

Teksten  i sin helhet kan du lese  her.